Fisketur, man merker jeg at noe slipper taket, er nærmere bakken, har bedre fotfeste og lavere skuldre. Tiden er på mitt lag, man får et forsprang på klokka, det er storefri hele døgnet.
Island, vindens fødeland, som å bo i en vindtunnell, det er sidelengs gravitasjon, og det kan være tungt føre for fluefiske. Men vi driver jo ikke med dette fordi det er lett, men fordi det er vanskelig.
Sola glimter til i år, men regnet er aldri langt unna her. Og når det regner, er det et sånt regn det bare kan regne her, i rett vinkel, tett, og i strie strømmer, et horisontalt fossefall som trenger igjennom fire lag Goretex på ett minutt. Men hvem bryr seg? Regnet kommer også med fine løfter om storfisk, og dem er det mange av på denne øya.
Islendingene vet å ta vare på øya si. De har tatt naturens parti, de hadde kanskje ikke noe valg, truet som de er av vulkaner på alle kanter, naturens tyngste skyts. De verner og tar vare på, teppebomber ikke viddene med hyttebyer, legger ikke elvene i rør, det er uberørt natur og fri flyt, irrgrønt og vakkert, jeg elsker denne øya.
Fang og slipp, her høster du ikke det andre har sådd, det blir fine fisker på en sånn øy.
Det er enkle dager, man har bare en plan, neste kast...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar