Laksefiske, bare ordet får mange fiskere til å få stjerner i blikket, vann i munnen og rykninger i kastearmen, men ikke jeg, har ikke helt blitt hekta på det, er litt for mye lotteri, det er for få vinnersjanser i bøtta.
Det er derfor ikke ofte jeg satser på reinspikka laksefiske, man er så utrolig prisgitt forholdene og vallet man skal fiske på.
Men jeg lot meg overtale til en tur til Nausta i nærheten av Førde her for noen uker siden. Min kompis var i fyr og flamme etter å ha pratet med den lokale utleieren og jeg var et lett bytte etter et par måneder uten en skikkelig fisketur. Så kvelden før avreise hev jeg meg rundt og bestilte tur med Widerøe til Førde Airport og løp ut i garasjen for å finne frem remediene
Vel fremme viser Nausta seg som en flott elv, ingen tvil om det, men det var vist litt for mye vann, selv om det for meg så perfekt ut...
Vi skulle fiske høyt oppe i elva på sone syv, et flott vall, men på denne vannstanden 10-12 kubikk funket ikke laksetrappen lenger ned i elva optimalt slik at fisken ikke kom seg videre opp. Så da ble det å fiske på laks som gikk opp tidligere på sesongen, laks som har stått på elva i ukesvis og det er jo en annen historie enn å fiske på nygått sterioide laks. Men vi gyver på selv om det ikke viser seg noen laks i kulpene påsto utleier at her står det garantert fisk, joda, garantert!
Noen timer senere uten napp, er man allerede brutalt nede på jorda, tenker at nå blir det som det bruker, tusen kast, tusen flyt, tusen fluebytter, synk og flyt, tusen bom.
Det blir grilling, øl og venting på bredden på mindre vann, vi vil ha 6-7 kubikk, desperate telefoner til utleier for å høre om fisken går i trappa, om andre vall, andre elver, tips og råd. Den samme gamle regla om hva gjør vi nå, se det an? Kjørere til en annen elv? Et annet vall? Fiske ørret i et fjellvann? Spille kort og drikke øl?
Vannet synker og noen fisk rører på seg andre dagen, 100 fisk tar trappa opp sier telleren, de tar fisk på oversiden, men opp til oss kommer den ikke andre døgnet heller. Vi kjører i desperasjon til Førde, fisker en kveld i Jølstra, byfiske i Førde blant turgåere med hunder og folk på vei til byens vannhull, ikke helt min greie. Så tilbake til Nausta, prater med noen andre fiskere, de har tatt et par laks på sone 4 over trappa, nytt håp, så vi tar tidlig frokost ved elva. Gyver på igjen, men ingen fisk å se, ingen napp, ingen fisk oppe på sonen vår, i tillegg får vi motfiske fra en gjeng på andre bredden, helvete. Vi gir opp, innser tapet, at lotto er vanskelig. Innser bomtur igjen, feil tall, drittelv, drittfiske, blir en stund til jeg kjøper laksefiskelotto igjen tenker jeg...
Det er derfor ikke ofte jeg satser på reinspikka laksefiske, man er så utrolig prisgitt forholdene og vallet man skal fiske på.
Men jeg lot meg overtale til en tur til Nausta i nærheten av Førde her for noen uker siden. Min kompis var i fyr og flamme etter å ha pratet med den lokale utleieren og jeg var et lett bytte etter et par måneder uten en skikkelig fisketur. Så kvelden før avreise hev jeg meg rundt og bestilte tur med Widerøe til Førde Airport og løp ut i garasjen for å finne frem remediene
Vel fremme viser Nausta seg som en flott elv, ingen tvil om det, men det var vist litt for mye vann, selv om det for meg så perfekt ut...
Vi skulle fiske høyt oppe i elva på sone syv, et flott vall, men på denne vannstanden 10-12 kubikk funket ikke laksetrappen lenger ned i elva optimalt slik at fisken ikke kom seg videre opp. Så da ble det å fiske på laks som gikk opp tidligere på sesongen, laks som har stått på elva i ukesvis og det er jo en annen historie enn å fiske på nygått sterioide laks. Men vi gyver på selv om det ikke viser seg noen laks i kulpene påsto utleier at her står det garantert fisk, joda, garantert!
Noen timer senere uten napp, er man allerede brutalt nede på jorda, tenker at nå blir det som det bruker, tusen kast, tusen flyt, tusen fluebytter, synk og flyt, tusen bom.
Det blir grilling, øl og venting på bredden på mindre vann, vi vil ha 6-7 kubikk, desperate telefoner til utleier for å høre om fisken går i trappa, om andre vall, andre elver, tips og råd. Den samme gamle regla om hva gjør vi nå, se det an? Kjørere til en annen elv? Et annet vall? Fiske ørret i et fjellvann? Spille kort og drikke øl?
Vannet synker og noen fisk rører på seg andre dagen, 100 fisk tar trappa opp sier telleren, de tar fisk på oversiden, men opp til oss kommer den ikke andre døgnet heller. Vi kjører i desperasjon til Førde, fisker en kveld i Jølstra, byfiske i Førde blant turgåere med hunder og folk på vei til byens vannhull, ikke helt min greie. Så tilbake til Nausta, prater med noen andre fiskere, de har tatt et par laks på sone 4 over trappa, nytt håp, så vi tar tidlig frokost ved elva. Gyver på igjen, men ingen fisk å se, ingen napp, ingen fisk oppe på sonen vår, i tillegg får vi motfiske fra en gjeng på andre bredden, helvete. Vi gir opp, innser tapet, at lotto er vanskelig. Innser bomtur igjen, feil tall, drittelv, drittfiske, blir en stund til jeg kjøper laksefiskelotto igjen tenker jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar